Det store enderommet fylles av 5 tynne telt, 1995-98, oppspent mellom langveggene med wire og fine tråder. Teltene i utstillingsrommet gjentar og favner møtet mellom den ubegrensede romlighet utenfor vinduene og det definerte innerommet, i gjennomskinnelig konkrethet. Både avgrensede og åpne, som milde reflekser av vindusbuene er teltene såvel idé som virkelighet. Luften i teltene blir så å si utopisk - stedløst nærværende romslighet. Men som i søvne brytes den drømmeaktige flyt plutselig hvis man kommer for nær.