I nisjen utenfor installasjonen Confetti, 1997 henger et av fotografiene av rom med olje på gulvet, dette fra 1997. Både som dokument over en kortvarig installasjon i et gallerirom i Torino og som en forlengelse av vårt eget rom inngår bildet i et selsomt vekselspill. Speilingen av døråpningen i oljen angir en type virkelig fiksjon i gallerirommet, tilsvarende måten bildets vegger fortsetter i nisjens hvite vegger. Bildet selv er en dør eller en åpning i vårt rom, gulvet veksler mellom speiling, håndfasthet og fantasi; hele dette spillet får stedet til å stå frem liksom med større grad av virkelighet og større grad av potensialitet.