Et av utstillingens nyeste verker er Fin de Siècle, 1997. Tross temaets nesten uutholdelige alvor har verket et tydelig preg av provisorium, prøverom eller studio. Dette skiller seg klart fra strengheten i Barclays tidligere arbeider. Men den ubønnhørlige taktfasthet fra hodeskallenes cymbaler bryter den "ukunstneriske" alminnelighet. Uavvendeligheten i ørene våre gir en vond mistanke: Kanskje arbeidets løshet skyldes at dets tema alltid peker tilbake i det rom som faktisk er den virkelige krigens og lidelsens sted, det lumsk alminnelige rommet vi står og ferdes i.